En liten field spaniel valp er, om den har vokst opp hos en normal tispe og i et for valper godt miljø, akkurat som andre valper – glad og kontaktsøkende, interessert i mennesker og hilser lett på alle.

Field spanielen skiller seg imidlertid fra de andre rasene jeg har hatt på et punkt. Den er allerede fra den er ganske liten veldig signalsikker. Hvert lite signal, bevegelse, ansiktsuttrykk, lukt, sinnsstemning, ja alt registreres av den lille valpen. Den fornemmer hva vi vil gjøre nesten før vi selv har bestemt oss.

Valpene er mye flinkere til å forstå oss og vårt kroppsspråk enn vi er på å forstå dem. En field behøver bare å iaktta oss et par ganger for å forstå vår reaksjon i en viss situasjon. Den har jo allerede fra den første tiden lært seg å tyde andre hunders kroppsspråk og å selv kunne signalere uten å bli misforstått. Field spanielen som rase har et meget klart og tydelig kroppsspråk. Det ser ikke ut til at de har vanskeligheter med å forstå hverandre. Dette merkes klart og tydelig når mange field spaniels møtes ved for eksempel rasetreff og lignende. Det er uvanlig at det blir bråk hundene imellom, og det ser ut som om alle respekterer hverandre, og at den enkelte hund finner sin rangordning raskt.

Til forskjell fra oss mennesker så lyver heller aldri hundene for hverandre. Det gjør jo derimot vi av og til – sier en ting, men viser noe helt annet ved vårt kroppsspråk. Dette virker meget forvirrende på hundene. Vi forsøker gjerne å berolige den ulykkelige hunden for eksempel på utstilling. Men det er jo faktisk slik at vi av og til er mer nervøs enn hva hunden er. Vår kroppsspråk, vår lukt, vår stemme – alt signalerer faktisk vår uro……

Mange av de hundene som vi kaller redde eller problematiske er faktisk slike som er ekstra vare for våre og til og med andre hunders signaler.

Vårt menneskelige kroppsspråk blir feil i hundens øyne. Hvor ofte hender det ikke at folk hilser på en liten valp ved å gå rett mot den med bestemte skritt, smiler med hele munnen (viser tenner), og bøyer seg over den og strekker frem begge hendene for å klappe. Den lille valpen reagerer som regel ikke, men allerede ved 3-4 måneders alder hender det at en field spaniel valp reagerer med å trekke seg bort fra en person som kommer mot den på denne måten. Denne måten å hilse på går heller ikke helt hjem hos en voksen field, men den voksne hunden har som regel lært seg at vi mennesker hilser på denne måten, og viser som oftest bare en avmålt likegyldighet. På hundespråk vil en slik oppførsel bety en trussel som man enten forsvarer seg mot eller underkaster seg, avhengig av hvor dominant man er.

En ung field spaniel får det av og til for seg at den ikke vil hilse på ukjente mennesker. Særlig om personen er veldig pågående. Da setter gjerne den unge fielden seg helt ”på bakbena”. Man tvinger ikke en field spaniel til å ta kontakt – den kommer når den selv vil. Dersom man overser hunden, verken ser på den eller prater med den, blir den gjerne nysgjerrig, og kommer frem for å hilse.

Field spanielen er, som det fremgår av ovenstående, ikke alltid en hund som øyeblikkelig og reservasjonsløst aksepterer hvem som helst. Den vil gjerne ha tid på seg til å danne seg en oppfatning om personen det gjelder, og selv ta kontakt. Dette kan av og til medføre problemer, spesielt i utstillingsringen. Tiden er jo som regel ganske knapp.

En field spaniel som blir tvunget til noe den ikke vil kan reagere meget ufordelaktig og gi et helt feilaktig inntrykk av fremtreden og temperament. Den egentlige gode og snille familiehunden viser seg fra en side som familien aldri tidligere har sett! En slik vár periode er som regel mellom 12 og 18 måneder. Utstillinger i denne alderen kan bli en sjokkartet opplevelse for unghunden – og kanskje også for eieren, som ikke har merket noe til at hunden har blitt blyg. Dette er ikke et symptom på dårlig temperament eller rasetypiske trekk. Det er et spørsmål om en utviklingsfase hos den unge hunden. I rasens natur ligger det en viss reservasjon ovenfor fremmede personer, og en utrenet unghund viser iblant klart og tydelig at ”dette går for fort – jeg kan ikke dette akkurat nå!”

Etter bedømningen utenfor ringen er unghunden sitt vanlige, lykkelige jeg igjen. Mye trening er selvfølgelig til hjelp. Man kan ha utstillingstrening hvor som helst der det er noen hunder samlet. For hundens skyld kan man jo avstå fra ordentlige utstillinger til denne perioden er over.

En ting som mange valpekjøpere har problemer med er at valpen ikke finner seg i pelsstell, klipping av klør osv uten at den protesterer. Hos oppdretter var den vant til å bli stelt med på trimmebordet, og at den ble sett på og kontrollert daglig. Der var det aldri protester – tvert i mot! Når den nye eieren så kommer på besøk til oppdretter for å få klippet klør og pelsen stelt er den lille rakkeren snill som en engel, og det høres ikke en eneste protest. Dette er veldig vanlig. Valpen har antagelig sluppet unna på grunn av at den har protestert på behandlingen. Det holder med en gang. Det ble 1-0 til valpen. Her gjelder det å være bestemt. Det kan godt hende at valpen merker at du er litt usikker og tvilende på hvordan du skal gjøre det.

Risiker ikke at valpen kommer ut for noe ubehagelig, sett den ikke på et bord eller lignende der den kan falle ned. Det glemmer den aldri. Sitt heller på gulvet. Ikke begynn med kloklipp, ta det letteste først, for eksempel kamming og børsting. Ørene må også gjøres rene ofte. Vær absolutt bestemt, og la ikke valpen slippe unna. Snakk til den vennlig, men bestemt og ros den når den er rolig. Forsøk å gjøre den stunden du holder på til en kosestund som valpen har glede av. Du kan berolige en opprørt hund ved å stryke den rundt munnviken og nedover halsen mot brystet. Beroligende bevegelser og en myk stemme.

Å straffe en field når den er uvillig til å gjøre som du sier vil antageligvis bare føre til at hunden ikke vil samarbeide. Den kan bli skremt og nekte senere samarbeid. En field spaniel er en meget myk hund, men samtidig veldig selvstendig og sta. En vanskelig kombinasjon, men dette er også en del av rasens spesielle sjarm. Hard dressur med skarpe stemmer og sinte reaksjoner fra mennesker kan lett ødelegge for en slik myk hund. Stemmen er som regel det beste hjelpemiddelet, og at man håndterer valpen fast og bestemt. Ros er viktig, det bekrefter for valpen at den har gjort noe riktig, og at du er fornøyd med den.

Ved riktig behandling er field spanielen en vidunderlig rase, noe som alle lykkelige field spaniel eiere er enige i! Ettersom en field spaniel utvikles sent, både kroppslig og mentalt, er hannhunden som regel ikke fullvoksen før den er omtrent fire år. Tispene som regel noe tidligere.

Alle hunder er forskjellige individer – det finnes ikke to som er helt like. Det finnes de som aldri reagerer på noe, mens andre igjen er usikre på alle nye ting. Men en ting har alle til felles, og det er den absolutte tilknytningen den har til sin eier og sin familie. En field spaniel simpelthen elsker sin familie – totalt og hengivent. Om den ikke bryr seg så mye om andre kan det i det daglige bare være en fordel.

Det jeg har skrevet om her er helt basert på egne erfaringer, og gir seg ikke ut for å være verken vitenskap eller fakta. Kanskje kjenner noen igjen sin egen lille valps måte å være på, og vil forstå at den ikke er merkelig på noen måte, bare svært lik resten av field-familien.

Lykke til – og vær glad i deres egen field spaniel. Den elsker dere slik dere er – med alle deres feil og mangler!

Forfatter: Ingrid Roslund. Oversatt av: Marit Johansen.

Field Spanielen er en veldig allsidig rase. Enten det er i utstillingssammenheng, eller du vil trene hunden i jakt, lydighet, agility eller spor, er Field Spanielen en villig deltaker.  Den er bygget for aktivitet og utholdenhet, og kan ta seg frem i alt slags terreng. Det er en aktiv, robust jakthund med et tiltalende temperament. Den er intelligent, edel, entusiastisk, hengiven og noe selvstendig. Den er også følsom og lojal, og når den først kjenner og stoler på deg, har du en venn for livet.

Field Spanielen gjør seg utmerket som familie hund så lenge de får regelmessig mosjon og lederskap. De elsker å være involvert i alle familiens aktiviteter.  De er veldig glade i barn, men liker ikke «supertøff» lek.  

Som med alle raser er sosialisering og lederskap viktig for å få en hund som er trygg i sine omgivelser, i samhandling med fremmede og andre hunder. Ta derfor gjerne valpen din med på besøk til venner og la den bli håndtert. La valpen få treffe hunder du kjenner og vet er greie med «de små». Ta gjerne valpen etter hvert med på busstur til byen og la den bli kjent med byens «larm og leven».

Field Spanielen er lykkeligst når den har en jobb å gjøre og når den får springe fritt og utforske. Derfor er den ikke tilpasset et «storbyliv».  Det er en aktiv rase som må få utløp for energien, og en bør derfor ha tilgang til områder der hunden kan få løpe løs. Får en dette har du en hund som er rolig og avbalansert innendørs.  

Trening av en Field Spaniel må skje på en snill, men konsekvent måte. De er følsomme av natur, så harde ord og tøff tilnærming vil en ikke komme noen vei med.  De er veldig intelligente og lærevillige, men kan være sta hvis det blir for mye «terping» For å få mest mulig ut av treningen bør en tenke på HVA en skal trene på og HVORDAN. Ikke ha for mange repetisjoner. Ha masse godbiter, eventuelt en favoritt leke til belønning.

Field Spanielen har en lettstelt pels som bør børstes et par ganger i uken. For å opprettholde  Field Spanielens typiske og klassiske utseende, bør hode, ører og føtter trimmes en gang i måneden. Selv foretrekker jeg å gjøre det hver 14 dag. Resten av hunden tas etter behov. Ørene må kontrolleres og rengjøres regelmessig. Kloklipp ved behov. Start tidlig med å la valpen bli vandt med å bli stelt og børstet. Belønn med godbiter og valpen vil etter hvert se på det som en positiv opplevelse og bli vandt til rutinen.